Fakta
- Utgitt: 2016
- Anbefalt alder: 15 år
- Utvikler: Antagonist
- Utgiver: 1C Company & 1C Entertainment
- Antall spillere lokalt: 1
- Kategori: Psykologisk thriller / Eventyr
- Tematikk: Norske sagn & eventyr / Norrøn mytologi
- Vanskelighetsgrad: Middels
Formidling for bibliotekarer på farten:
Through the woods er et spenningsspill for ungdommer og voksne. Vi følger en enke og hennes sønn på hyttetur, da sønnen blir kidnappet og bortført i en vikingbåt. Moren følger båten inn i tåken og kommer ut i en verden bygget på norrøn mytologi, norske folkeeventyr og overtro. Her, alene ute i skogen, konfronteres hun ikke bare med sin egen fortid, men også de mørke krokene i den norske folkesjelen. Spillet bør spilles med lyd og nytes best alene. Det er tekstet og innlest på en rekke språk. PC-versjonen som tilbys bibliotekene via innkjøpsordningen krever en nyere spill-PC med dedikert grafikkort, men det finnes også på konsoll.
Hvem laget spillet, hvordan og hvorfor?
Through the woods er debuten til Antagonist. Dette er et ungt, uavhengig studio basert i Oslo, og har en håndfull ansatte som liker å jobbe med mørke, historiebaserte spill. Dette viser seg i Through the woods, så vel som deres nye prosjekt, singleplayer-spillet The fold.
Through the woods startet som et studentprosjekt. Senere fikk studioet pengestøtte fra Kickstarter-fellesskapet, og det ble en heltids satsning. Dette skulle vise seg å være bare den første av flere støtteerklæringer. Et stykke ut i utviklingen fikk nemlig spillet også en såkalt greenlight- godkjenning på den digitale spillplattformen Steam. Greenlighting innebærer at spillet stemmes frem fra en liste over titler spillerne ønsker å se lansert i nærmeste fremtid. For produsenter og utviklere er det en måte å måle responsen på, og samtidig få litt oppmerksomhet rundt tittelen sin i et mildt sagt overbefolket marked. Antagonist hadde altså truffet en nerve med sin idé: en psykologisk thriller i mytologiske norske skoglandskap. En nerve i samme vev som også bragte oss rollespillet Skyrim, tv-serien Vikings, og japanske turister, for å nevne noe.
Hvilken sjanger snakker vi om her?
Når det gjelder utseende og styring snakker vi om et tredjepersons eventyrspill, noe som innebærer at vi ser hele karakteren foran oss og styrer den mot mål, bort fra farer. Viktigere for opplevelsen er likevel hvor man befinner seg, og hva man skal kjempe for. Denne historien utspiller seg nesten utelukkende i skogen, hvor du er alene i mørket med overnaturlige skikkelser. Hovedpersonen du spiller er en overarbeidet alenemor, og den skjøre relasjonen mellom henne og sønnen, legger raskt til rette for konflikt og uhygge. Det kunne vært et survival horror-spill, men siden utviklerne har utelatt våpen og andre angrepsmuligheter ligger det nærmere en ren psykologisk thriller, hvor du spiller rollen som en mor alene i skogen, på leting etter sønnen sin.
Denne typen rolige spill med krypende uhygge har det kommet flere av de siste årene. Amnesia er vel kanskje den tittelen som ligger nærmest sjangermessig. Den store forskjellen er at alt overnaturlig her er knyttet til norske myter, og norrøn mytologi, heller enn spøkelser og demoner. Utrivelige herregårder er byttet ut med laftehus og skigard. I motsetning til Amnesia involverer spillet heller ikke gåteløsing i noen særlig grad, men fungerer mer som en oppdagelsesferd gjennom den norske folkesjelen, hvor du ved å følge stiene introduseres for mer og mer av historien. Dermed går assosiasjonene til det som kalles interaktiv novelle, hvor fortellingen og stemningen kommer i høysetet.
Hvem kan det passe for?
Ved å fjerne kamp, gåteløsing og andre typiske spillmekanismer fra oppskriften, reduserer man nok målgruppen en del. Fremdriften skjer omtrent utelukkende ved hjelp av gjenstander som kaster lys over den verdenen du befinner deg i, og samtidig – hvorfor noen bortførte sønnen din.
Underveis introduseres du for fenomener som nøkken, troll og Gamle Eirik. Blandingen av ulike element fra norsk folklore er interessant, særlig siden utviklerne har tatt med enkelte mindre kjente skikkelser. Samtidig må man vel innrømme at det finnes skumlere spill på markedet, så interesse for tematikken er nok viktig.
Hvordan kan jeg formidle dette spillet?
Som spill i bibliotek, krever Through the woods litt mye innlevelse til å egne seg noe særlig til gjennomspilling på en pc i lokalet. Krypende spenning krever på en måte at man sitter på et sted hvor man føler seg litt alene og sårbar selv. Det er vel ikke akkurat den stemningen vi prøver å skape i biblioteket. Det at spillet har få mekanismer å leke seg med, vi nok også bidra til at mange ungdommer som tilfeldigvis kommer over spillet på PCen, går over til mer handlingsmettede titler. Med litt ekstra formidling derimot, kan mulighetene være flere. Et eksempel kan være å la det rulle over en skjerm bak en utstilling om norsk kulturhistorie. Spilling i plenum på storskjerm med god lyd kan også være en spennende opplevelse, slik de blant annet har prøvd ut i Tønsberg og Bergen bibliotek.
Spillet har også potensiale for å brukes i norskundervisning. Ta for eksempel de narrative valgene. Moren strever med skyld og skam for å ha manglet den spontane morskjærligheten alle forventet av henne. Hun elsket ikke barnet sitt da det ble født. Dette er langt fra typisk i spillnarrativ, hvor man tidlig prøver å etablere sympati med flest mulig. I Norge er likevel åpenheten større om personlige utfordringer, og dette bidrar til å gjøre spillet særnorsk.
Et annet fascinerende aspekt er hvordan historien utfoldes. Tidlig i spillet finner du et brev fra sønnen som har blitt sint og gått ut fordi du sover hele tiden. Når han deretter kidnappes, blir den dårlige samvittigheten en drivkraft hos hovedpersonen. Dette er altså noe annet enn de vanlige edle heltene vi ofte ser i internasjonale suksesser. Du har også en variert bruk av fortellerteknikk. I en sekvens hvor du går rundt i huset, deler moren sin historie gjennom prosaiske voice-overs. Disse dukker opp på forskjellige steder i spillet, noen ganger som frampek, andre ganger som spoilere. Det vi får er spillversjonen av en allvitende forteller. Hun forklarer i tilbakeblikk, og porsjonerer ut informasjonen gradvis. Du har også litterære referanser, som når hun følger sønnens reflekser innover skogen – ikke ulikt smulene fra brødrene Grimms fortelling. Her er det altså mye å tygge på både for norsklæreren og den som vil skrive spillanalyse som fordypningsoppgave.
Oppsummering:
Through the woods er et spill som er både lett og vanskelig å formidle. Hvis man tenker utstillinger og andre paratekster, kan det lett knyttes til mange typer tematikk, som folkeeventyr, norrøn mytologi og overtro. Ikke minst er det et eksempel på oppfatninger av «det norske» i samtidskulturen. Når det gjelder å sette ut spillet for gjennomspilling i lokalet derimot, kan man nok slite med å finne sitt publikum. Det er likevel ikke noe hinder for å ha det installert for demonstrasjoner, dersom man har maskinvaren i orden. For den beste effekten kan man også vurdere å legge til noe ekstra, som samspill, en drøfting med publikum, eller kanskje til og med en leting etter skatter i bokmørket på slutten av en kveld med skumle spill.
