Vi anmelder norske spill: Draugen

FAKTA

• Utgitt: 2019
• Aldersgrense: 12
• Mulige Spillere: 1 spillere
• Plattformer: PlayStation 4, Xbox One, Windows, Linux, Mac
• Kategori: Psykologisk thriller
• Utvikler: Red Thread Games
• Utgiver: Red Thread Games
• Vanskelighetsgrad: Enkelt
• Maskinvarekrav: Middels. Krever en gaming-pc med dedikert grafikkort

Hva er Draugen?

Har du tenkt over hvor uhyggelig det kan være i Norge? Det Norge der skogen, fjordene, fjellene skjuler små bygder med store hemmeligheter? I spillnovellen Draugen setter utviklerne i Red thread games bilde og lyd på denne følelsen. De tar oss med 100 år tilbake i tid, til en forlatt Vestlandsbygd hvor nettopp miljøet forteller – forteller nifse historier. Du ankommer bygda for å finne søsteren din, og utforsker rolig til fots, men ingen er å se. Du er i følge av en ung kvinne som noen ganger bryter opp stemningen med litt humor, andre ganger forsterker den med undertekst. Spillet er lavmælt både når det gjelder mekanismer og visuelle effekter. Det er  en skjønnlitterær opplevelse du egentlig bør leve deg inn i alene eller med fokuserte likesinnede, men den norske tematikken gjør det også veldig anvendelig som digital ekskursjon, noe du kan lese mer om i formidlingsdelen på slutten.

Draugen – bakgrunn og innhold

Du ser det kanskje ikke så godt til daglig, når du sitter voksen i det godt opplyste moderne Norge, et tastetrykk unna resten av verden. Uhyggen ved det norske. Likevel merket du sikkert en eller annen gang da du var liten, hvordan de mørke skogene lekte med fantasien din, og satte fart på puls og føtter. I Norge er det faktisk bare 100 år siden folk flest bodde skulder til skulder med disse skogene, men i store deler av verden er dette en fremmed livsstil og et miljø som fascinerer stort.  Mystikken knyttet til natur, ensomhet og overtro har gjennom banebrytende norske spill som Through the Woods og nå Draugen, blitt utgangspunktet for en uformell undersjanger: den nasjonalromantiske thrilleren. Slik har innkjøpsordningen for norske spill bidratt til å sette Norge på kartet internasjonalt, noe vi uten øvrig sammenligning også så da BAFTA-prisen gikk til Mitt barn lebensborn.  

Norge er viktig for Draugen, for den stemningen som bærer spillet. Helt fra starten av, hvor du ror innover fjorden i en trebåt, er det bare å nyte de naturskjønne omgivelsene. Red Thread Games har malt dem frem med en kunstferdig bruk av dus akvarell som i likhet med Tiedemann og Gudes verk, virker forsterkende. Resultatet er et miljø som gjør deg oppsatt på å utforske, på å lære mer. Derfra tar det ikke lang tid før den norske skjønnheten viser en delt personlighet. Det ligger spørsmål i stillheten som møter deg i den norske vestlandsbygda, naustene som ligger tomme, butikken som er stengt, og det mørke hovedhuset som troner på bakketoppen bak et norsk flagg. Du skjønner med en gang at noe ikke stemmer, og den snikende uroen om “hva” forfølger deg gjennom den håndfullen med timer spillet varer.

Der Through the woods nærmest dro deg ut i skogen for å møte hele den norske katalogen av uvesener, nøyer RTG seg med signaler om uhygge. Dette er samme studio som i sin tid ga oss Dreamfall: chapters, og de vet å bygge narrativ med tvetydighet og undertekst. Faktisk er mulighetene for action så begrenset at en streng sensor ville kalt det en «walking simulator», men jeg mener samtidig at det er et alt for tydelig narrativ her til det. I den tiden du tilbringer i Gråvik avdekker du stadig mer kunnskap om de samme bygningene, og du utløser regelmessig skriptede sekvenser som driver historien videre. Du må lete, og du finner hint om hvor neste ledetråd befinner seg. Her har spillet faktisk elementer av survival horror, men vi er ikke helt der heller. Alt av struktur skaper nemlig spenning og forventning om hva som vil skje videre, og akkurat som i en god krim begynner du å spekulere rundt plottet.  Dermed ender Draugen mest av alt opp med å være et godt stykke litteratur i spillformat. Derfor skal vi heller ikke røpe mer, da du bør oppleve historien som den avdekkes på egen hånd – om du tør.

Draugen og formidling: Samspilling

Jeg tullet litt på slutten av forrige avsnitt, for det er ikke mye direkte skummelt med Draugen. Det er mye spenning, og mye forventning, noe som var nok til å få kona til å gi fra seg kontrollen av frykt for hva som kunne komme et par steder, men tross alt er det lite innhold her som kan skremme folk unna. Dette er positivt for den som vil drive formidling i grupper.

En annen positive side ved Draugen når det gjelder å nå bredden, er vanskelighetsgraden. Det eneste du må kunne for å drive historien fremover er å presse styrespaken mot dit du vil gå, og trykke på handlingsknappen for å interagere med verden rundt deg. Det er aldri hastverk. Du kan ikke dø eller gå tom for tid. Du kan ikke falle utfor eller på andre måter bli målt i dine ferdigheter. Dette, i tillegg til varigheten på rundt 4 timer, gjør Draugen velegnet til bruk i skolen og voksenopplæringen.

Om man ikke rekker gjennom hele, så får du likevel sett mye av spillets bakteppe på kort tid. Hittil har det aldri blitt laget et spill som så nøyaktig gjenspeiler norsk kultur i både miljø, gjenstander, klær, språk, verdier og relasjoner. Bare på startskjermen alene kunne vi finne mer eller mindre klare referanser til både det norrøne, folkemusikk, og ikke minst vår alles kjære Draug. Totalt sett vil du møte både høye fjell og trange fjorder, en stavkirke, et gårdsbruk etter klassisk modell med langhus, stabbur og låve, små tresenger – ja referansene dekker alt fra farger på veggtepper til avisklipp om gruvedrift og amerikareiser.

Draugen er likevel mer enn det norske, og det synes jeg er veldig viktig å poengtere. Dette er en sterk spillnovelle og psykologisk thriller som står på egne bein, og kan følgelig anbefales til alle som liker å gå dypt inn i litteratur alene. Det er derfor vi har rushet litt for å få denne anmeldelsen klar til Halloween, slik at de av dere som ennå mangler et tips eller to i bibliotekutstillingen, vet å få opp en utskrift med bilder og info om Draugen.

Når det gjelder spilling i lokalet, så er ikke dette et spill som egner seg til kjappe økter omringet av fremmede med andre ærend. Har du derimot mulighet til å gjøre en spilling i plenum sammen med publikum på et fastsatt tidspunkt hvor du kan skjerme området litt, vil du kunne skape noen virkelig unike spillopplevelser for dine lånere. Og det er nok der biblioteket er på sitt beste når det gjelder spill. Det sosiale, det spesielle.

Vi håper du gir Draugen en sjanse, og legg gjerne igjen en beskjed dersom du har hatt noen opplevelser vi ikke har dekket her, enten det gjelder personlig bruk eller formidling på biblioteket.

God halloween fra oss i Bibliogames!