Fakta
- Utgitt: 2016
- Aldersgrense: 7 år
- Utvikler: D-Pad Studio
- Utgiver: D-Pad Studio
- Antall spillere lokalt: 1
- Kategori: Eventyr / Plattforming
- Tematikk: Tilhørighet / Finne seg selv
- Vanskelighetsgrad: Moderat
Owlboy er et gøy og engasjerende plattformspill, med en historie som er overraskende emosjonell og gir deg lyst til å vite mer. Formidlere kan knytte spillet til tema som annerledeshet, det å høre til, og ikke minst å finne seg selv gjennom utforskning av egne egenskaper. Spillet finnes til PC, PS4, Xbox One, Nintendo Switch, Mac og Linux. Spillet er vakkert, men likevel ikke grafisk krevende – noe som betyr at det kan brukes på vanlige publikumsPCer. Vi har testet Nintendo Switch versjonen.
Hva er Owlboy?
Owlboy begynner høyt opp i skyene. I en landsby som heter Vellie. På grunn av en katastrofal hendelse i fortiden, så er alle byene i denne verden luftbårne. Otus, vår helt, er en menneskelignende ugle. Han er stum, blir mobbet, og ikke så mange har troa på han. Det hindrer han ikke i å være en av landsbyens beste flyvere. Når det ryktes at fremmede er i landsbyen for å lage trøbbel, så får Otus i oppdrag å finne personen. Han har med seg en av sine eneste venner, Geddy. Geddy er et menneske, og kan naturlig nok ikke fly, men er til gjengjeld flink med sprettert. Når Otus bærer ham gjennom luften blir de et formidabelt par. Sammen begynner de et eventyr som vil ha drastiske følger for verdenen deres.
En fascinerende historie fra en vakker verden
Jeg vil egentlig ikke røpe så mye mer om plottet, men nøyer meg med å si at historien i spillet er fascinerende og rørende. Den har en melankolsk bunn, og jeg vil tro det er flere som kan kjenne seg igjen i Otus. Han er redd for å ikke passe inn, og føler seg annerledes. Det er ikke ofte jeg syns spill klarer å treffe meg emosjonelt, men her var det noen øyeblikk som traff. Selv om det er 2D og pikselanimasjon.
Dette er også en vakker verden, og et vakkert spill. Dette er et 2D-spill, men det føles likevel som et ganske åpent spill. Det at du kan fly, tillater deg å utforske den vertikale delen også, ikke bare den horisontale, som er mer vanlig i slike 2D plattform spill. Det er herlig å fly rundt og oppdage, og når spillet var slutt, så satt jeg også igjen med et ønske om å vite mer om denne verdenen. Spillet greier å gjøre den utrolig interessant, selv om det egentlig fortelles veldig lite om den. Det er kanskje det som gjør at jeg blir sulten på mer.
Hvordan føles Owlboy å spille?
Owlboy er gøy å spille. Å styre Otus er en drøm. Det tar litt tid å bli vant til at du kan fly når du vil. I mange spill hvor det å fly er en mekanisme, så er det ofte begrenset hvor lenge du kan gjøre det. Her styrer det både hvordan du kommer deg omkring, og hvordan du samarbeider med dine kompanjonger – altså ved å bære dem under deg mens du flyr. I begynnelsen er det bare Geddy, men du vil få flere partnere etter hvert. Det er de du bruker til å skyte med, og de har hver sin egenskap. Slik må du jobbe litt for å finne ut hvordan du skal bruke de forskjellige egenskapene til å komme deg videre i verdenen.
Owlboy har en lettere Legend of Zelda-aktig struktur. Det er en relativt åpen verden, hvor du må finne «dungeons» som du må utforske. Slik får du flere egenskaper, som åpner opp mer av verdenen. Dette er ikke et spesielt vanskelig spill. Noen steder byr kanskje på litt mer trøbbel enn andre, men i det store og det hele, er dette et spill som mer er en nytelse å spille, enn en utfordring. Spillet er gøy, og miljøet og historien unik. Som sagt har jeg ikke lyst til å avsløre for mange detaljer, for den er så fascinerende, og verden er så bisarr, at det er gøy å oppleve mens det skjer. Reisen til Otus og hans vekst som karakter er verdt å bli med på.
