Av Matias Kjølstad, 18.02.20
Klarer Sonic-filmen å leve opp til de forventningene Detective Pikachu setter opp for sjangeren spill til film? Nja, nesten.
Den nye Sonic-filmen er nå på kino, og jeg som har noe erfaring med karakteren fra før følte at jeg hadde ikke noe annet valg enn å prøve å få sett den. I løpet av ventetiden var jeg jo skeptisk fordi spill til film går vanligvis ikke bra og det hjalp ikke noe særlig at de hadde tukla med utseende hans. Ja, de fikk jo endra det til slutt (med hjelp fra litt vel sinte fans), men siden spill til film ofte ikke har vært så bra, var jeg fortsatt skeptisk.
Så jeg gikk inn for å se den, og den var overraskende bra. Jeff Fowler har laget en film full av elsk og varme for Sonic-universet. Mange kule referanser til Sonic-universet, men frykt ikke hvis du ikke har spilt Sonic-spillene, jeg tror likevel det kan være noe moro å få ut av denne.
Jeg er jo Sonic-fan, men hovedsakelig da en casual-fan. Jeg har ikke egentlig spilt noen av de fullt, men jeg har sett på TV-serien Sonic X, og sett på let’s plays fra Level Up, men det er helt sikker noen ting jeg ikke har catcha.
Det jeg tror folk vil ha det mest gøy med derimot, er Jim Carrey som Robotnik. Han føles ut som om de har tatt karakteren fra spilla, og miksa det med Jim Carrey sine 90-talls-filmer og fått den perfekte sammenslåingen av alt. Jim Carrey bringer veldig mye personlighet til den eksentriske og onde Robotnik. Samtidig går aldri Jim eller manuset hans altfor langt unna det Robotnik er i spillene. Utrolig, men sant.
Noe av det samme kan jeg si for Ben Schwartz sin representasjon av pinnsvinet Sonic. Det er helt elektrisk å se han på skjermen. Det føles ofte ut som om han også er tatt ut av spillene, men samtidig er det også noen deler hvor han er litt annerledes. Dette har med at Ben har valgt å portrettere Sonic som om han skulle vært et barn med disse kreftene, samtidig som han også ser ut som og oppfører seg litt som Sonic fra spillene.
Når vi snakker om å se ut som Sonic: Jeg er så inni granskauen glad for at de forandret animasjonen på Sonic. Den originale versjonen fra den første traileren som kom ut var jo forferdelig, og hang ikke på greip med det vi kjenner fra spillene. Jeg tror det hadde ødelagt opplevelsen til mange som hadde sett den. Det designet vi har nå derimot er eksellent. Ser så mye mer ut som Sonic, og samtidig mye mer fresht og tidløst.
Samtidig skulle jeg ønske at dette nye designet ikke var resultatet av at folk på internett mobba animatørene til å lage den nye. Det er trist og veldig skummelt hvor mye makt fans på internett har, og hvis det fortsetter så tror jeg at jeg er litt redd for fremtiden til fankultur innenfor film og spill, men det er en historie for en annen dag.
Apropos det så er historien i filmen veldig god. Ikke en revolusjonerende en, men god likevel. Litt sånn roadtrip med science-fiction-elementer blanda inn. I løpet av filmen tar også skaperne seg noen friheter med hvordan de vil framstille historien, men ingen av dem føles ut som at de blir dratt så langt ut at det er noe problem.
Et eksempler på friheter som de tar er at det er en slags ny opprinnelseshistorie til Sonic og hvordan han havna i vår verden. Denne historien fra det jeg vet kan du ikke finne i spillene eller i noe annet tidligere materiale.
Et annet eksempel er at Sonic har noen gyldne ringer i filmen. I spilla så er de bare til for å samles. I filmen brukes de til å transportere deg til forskjellige steder. Dette linker inn til hvorfor de må ta en roadtrip til en høy bygning i San Francisco hvor hans ring-samlig hadde havnet etter en liten transporterings-ulykke. Historien føles noe tregere i løpet av tredje akta før klimakset. Dette demper opplevelsen litt.
Iløpet av filmen blir Sonic kjent med politimannen Tom, og de blir veldig gode venner. Det meste av historien handler om de som venner, og samtidig om at Sonic skal holde seg unna Robotnik. Tom og Sonic sin del sammen er en herlig del av filmen.
Samtidig kunne vi gjerne hatt enda flere scener med dem sammen. Det føles litt som om det er noe av historien om hvordan de ble så gode venner som mangler litt. James Marsden er fremragende som Tom. Han har blitt bedre på skuespillet sitt siden X-Men-filmene, og det gjør seg bra når han nå jobber med stjerner som Jim Carrey.
De andre skuespillerne gjør det også bra, selv om noen av dem kunne trengt enten færre, eller flere, scener. Noen kunne sikkert også trengt å være noe mindre nervøse.
Alt i alt en veldig god film. Ikke den beste jeg har sett, men definitivt en av de bedre av sjangeren spill til film. Med god action, morsomme vitser og likandes karakterer tror jeg dette kommer til å bli en film som barn og kanskje voksne kommer til å like. Forhåpentligvis er dette et tegn mot en renessanse innenfor filmer basert på spill!
Jeg gir den en 7 av 10!
PS: Det er en litt scene iløpet av rulleteksten som er lur å få med seg, spesielt hvis du er fan. Skal ikke si hva, men jeg ble veldig glad når jeg så dette.
