Ny dataspillstrategi lanseres i morgen – kan vi håpe på en treffsikker satsning på spill i bibliotek?
Da den forrige dataspillstrategien «Spillerom» ble lansert var det en etterlengtet erklæring fra regjeringen. Her fikk både norsk spillbransje, fritidsklubbene, e-sporten og bibliotekene anerkjennelse for sitt arbeid for det største kulturuttrykket blant barn, unge – og en økende andel voksne og seniorer. Støtte fra politiske dokumenter gjør det alltid enklere å argumentere for nye satsninger. Enten det dreier seg om økonomisk støtte til utstyr eller legitimering av nye stillinger. Det offentlige spilltilbudet har lenge vært preget av hull, så det kreves en del tid og penger å etablere seriøse tilbud innenfor både kultur, skole, idrett og fritid.
Arven fra “Spillerom”
Det mest håndfaste resultatet fra forrige dataspillstrategi for bibliotekenes del, var de to støtteordningene strategien førte til. Dette var henholdsvis en ordning for støtte til dataspillformidlingsarrangement, og en til kompetanseheving. Disse har siden blitt administrert av NFI. Selv om tanken var god, ble nok tildelingskriteriene for dataspillformidling i strengeste laget til å gjøre en forskjell. Fokuset har vært på formidling av mediet dataspill heller enn å skape en bredde av konstruktive aktiviteter rundt utvalgte spill. Det blir på sett og vis feil sted å starte, da man mangler ansatte, kompetanse og ikke minst gode kontaktflater mot det publikummet en slik ordning retter seg mot. Mange søknader har derfor blitt avvist, mens midler står igjen ubrukt.
Jeg er overbevist om at den typen analyserende formidling som dagens støtteordning legger opp til etter hvert vil få sitt publikum i bibliotek. Men, før den kan fungere, må det skapes brukere som ser på biblioteket som en kompetent og attraktiv arena å oppsøke for spillaktiviteter. Det må etableres et inntrykk av biblioteket som en arena med teft for hva som rører seg i spillkulturen og evne til å bringe spillere sammen. For at dette skal skje trenger vi flere satsninger på de sosiale arrangementene, og flere bibliotek som markedsfører seg som en del av byens spilltilbud. Dette håper vi at den nye strategien vil ta sikte på å stimulere til.
Slik situasjonen er i dag, er det ikke så rart at små og mellomstore bibliotek ikke går stort ut og markedsfører seg som arenaer for spill. Tid og kompetanse oppgis stadig som de største utfordringene med å formidle spill i bibliotek. Skal man våge å ta et standpunkt, tiltrekke seg oppmerksomhet og si at «dette kan vi» – «dette er en del av bibliotekets tjeneste» – ja så må man også kjenne trygghet i at det finnes tid og penger til å følge opp. Denne tryggheten kan ikke bibliotekene skape på egen hånd med dagens budsjett. Hvis man virkelig vil at det skal feste seg en konstruktiv offentlig spillkultur som favner både hele bredden av befolkningen og spillmediets mangfold, så bør det satses penger på folkebibliotekene, og det bør utformes en strategi for spill i bibliotek.
Når det gjelder markedsføring mangler det nemlig ikke på gode eksempler, eller bibliotek som kan vise vei. Samlet sett begynner bibliotekene å ha en relativt lang og rik historie med dataspill. Se bare på banebrytende formidlingsprosjekter som «Spillsmaking» og «Fortellinger i VR». Samtidig må man si at det gjerne skjer på ganske lokalt og lavmælt vis. Selv ikke landets største konkurranse som årlig involverer over 100 bibliotek og nær 1000 spillere , Bibliobattles: Minecraft, har blitt løftet opp av verken Nasjonalbiblioteket, politikere eller riksmedier som et eksempel man bør ta vare på.
Tilbakeblikk til ettertanke
Det har skjedd en rivende utvikling med dataspill i bibliotek de siste årene, og for oss i Bibliogames har det vært stort å få være en del av denne prosessen. Men, vi kan heller ikke skyve under en stol at Bibliogames ble etablert nettopp for å dekke hull i satsningen slik vi mente den burde være. Eller at stadig flere bibliotekarer har blitt med på å støtte Bibliogames og bidratt i det arbeidet vi gjør. Vi håper dette innlegget kan bidra til litt refleksjon før morgendagens lansering. Kanskje vil det også danne utgangspunkt for noen gode samtaler når vi kommer til det nye flotte biblioteket på Holmlia.
Her er en liten vandring gjennom norske bibliotek sin reise med dataspill som følgesvenn, til minne om det som har vært, og inspirasjon på veien videre.
Tidlig begynnelse: År 2000 – 2005
På begynnelsen av 2000-tallet var dataspill i bibliotek hovedsakelig sett på som en nisjeaktivitet. Den gang var spill hovedsakelig for underholdning, og bibliotekene eksperimenterte forsiktig med å inkludere dem i sine tilbud. Noen bibliotek begynte å tilby spillkonsoller og PC-spill, men dette var ikke utbredt. Drammen og Bergen offentlige bibliotek kan nevnes som tidlige ledestjerner.
2005 – 2010: Dataspill som kulturform
Mot midten av 2000-tallet begynte oppfatningen av dataspill å endre seg. Spill ble anerkjent som en legitim form for fortelling og kreativt uttrykk. Bibliotekene, alltid på forkant med kulturelle strømninger, begynte å inkludere dataspill i stadig større grad. Da regjeringen offentlig anerkjente dataspill som et kulturuttrykk i 2006 benyttet flere bibliotekarer dette til å argumentere for økt inkludering av spill i bibliotek. Workshops, spillkvelder og konkurranser ble en del av tilbudet, og bidro til å heve statusen til dataspill for det bredere publikum – ikke minst blant den eldre garde i biblioteksektoren. Til tross for dette endte Nasjonalbiblioteket med å legge ned den ene stillingen som jobbet med spill i bibliotek nasjonalt da de tok over ansvaret etter ABM-U i 2009.
2018: Bibliogames blir etablert
Bibliogames ble stiftet av et knippe dedikerte sjeler, som tror på at spill er en kulturform som må bli anerkjent på offentlige arenaer. I begynnelsen bestod dette i å spre kompetanse om spillformidling i bibliotek.[Gj2] Senere vokste det til å bli en eventleverandør med over 30 tilknyttede frivillige som tilbyr bibliotekene hver sin form for ekspertise. Vi leverer nå kurs til bibliotek over hele landet, gjesteforeleser på bibliotekarutdanningene i Oslo og Tromsø, og står bak landets største spillsamarbeid i bibliotek: Bibliobattles Minecraft. Hele organisasjonen inkludert styrearbeid er fortsatt drevet på frivillig basis, på kveldstid, helger og i ferier. Driftskostnader dekkes av inntekter fra spilldager og kurs, så vel som støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.
Fremtidens bibliotek Med regjeringens nye dataspillstrategi ser vi frem til enda større integrering av dataspill i det kulturelle landskapet. Bibliotekene vil fortsette å spille en nøkkelrolle i denne utviklingen, og vi i Bibliogames er stolte over å være en del av denne reisen. Forhåpentligvis tar det ikke tjue nye år før ord som «spillsmaking», «spillsirkel» eller «spilldebatt», er vanlige ord i bibliotek på tvers av landet.
