Det går mot jul, og hvis du leser dette, er du en av de som har gitt oss verdens beste gave, et nettverk på 500 følgere! Det er et helt utrolig tall for en liten organisasjon som driver med offentlige spilltilbud. For ikke har vi store sponsorer, ikke store pengepremier, vi har ikke engang kjendiser med på laget. Vi er vanlige gamere, og tilbyr spillopplevelser med fokus på de sosiale, kreative og nysgjerrige kreftene som utgjør mennesket bak spilleren. Kulturen. At så mange deler vår interesse for dette, gir en veldig bra følelse, og jeg tenkte derfor å skrive et innlegg om hva vi – dere som har bestilt oss, og formidlerne våre – har skapt av små og store øyeblikk sammen.
Spleiselaget Bibliogames
Bibliogames formål er at alle unge skal ha et sosialt, kreativt og lærerikt spilltilbud der de bor, og hvert enkelt arrangement har bidratt til dette. Vi har besøkt skoler, foreninger, konvensjoner og ikke minst hatt gleden av å utforske hele spekteret av bibliotek i Norge. Vi har skapt opplevelser der og da, men honorarene deres har også muliggjort enda mer ideelt arbeid. For Bibliogames er på mange måter et spleiselag for at alle unge skal ha det greit i hele landet, og for at dere skal forstå hvor viktige dere har vært, vil jeg dele noen historier.
De personlige møtene som rørte meg
Jeg må nesten starte med det som virkelig har truffet meg personlig: møtene med unge spillere. For selv om spillsaken er god i seg selv, er det disse som får meg ut av huset på søndager når familien egentlig helst vil ha meg hjemme. Det er så mange der ute man kan gjøre viktige ting for.
En av de jeg husker godt, var på en av de første spillturneringene jeg holdt. Jeg satt og varmet opp med en ung spiller. Spillet brøt isen og han fortalte at «det endelig skjer noe med spill, det som jeg liker og kan liksom, det jeg driver med”. Jeg kunne se i øyene hans at dette betydde noe, og jeg tenkte at «dette må jeg bare gjøre mer av». Senere på dagen kom jeg i prat med en mor som kalte arrangementet en sosial seier. Sønnen ble aldri med ut på slike ting, men nå satt han omringet av likesinnede og koste seg. Han var flink til å spille, og hadde mye å snakke om. Han blomstret i sitt eget miljø.
Dessverre er dette miljøet for mange begrenset til nettet, og kanskje særlig når det gjelder online spill som Fortnite. Jeg har likevel ikke troen på å stoppe nettaktiviteten, jeg tror tvert imot at vi må koble det fysiske rom på nettet hvis vi vil øke de fysiske kontaktflatene. Derfor arrangerte vi sammen med tre bibliotek en Fortnite-pilot kalt «Kampen mellom kommunene”. Her spilte de først mot hverandre hjemmefra, før seks finalister møtte opp på biblioteket sitt og representerte kommunen som et lag. Prosjektet skapte nye møter, og ga sårt etterlengtet positiv mediedekning av unge som spilte Fortnite.
Når vi kan bidra som samfunn
Familier ble med og heiet på og så hvorfor ungdommene brukte så mye tid på dette. Den fysiske delen virket etter sin hensikt. En utilsiktet bivirkning som jeg har fått øynene opp for i ettertid, er at vi som voksne også kan bidra til bedre kultur på nett. Inne på Discord kanalen hvor vi organiserte netturneringen, så vi nemlig både god og dårlig oppførsel, og fikk muligheten til å korrigere. Vi oppmuntret til god sportsånd, til deling av strømmekanaler, og satte foten ned for dårlig språkbruk. Vi endret nok ikke noen permanent adferd, men det var et lite signal som hadde en effekt der og da. Hvis vi ble flere som engasjerte oss på arenaene hvor spillerne er, ja da tror jeg vi kunne snakket om å endre holdninger. Dette er det stor bevissthet om i E-sporten, men jeg mener også at bibliotekene kan ha en rolle her, for ikke å snakke om foreldre.
Å være noen for byen sin
Opplevelsene på omreise er en ting, men det å kunne være på et sted over tid og dyrke relasjoner, gir nok enda sterkere opplevelser. Siden vi bor i Oslo, blir det naturlig nok der vi driver mest med frivillige prosjekter. På Tøyen i Oslo, hvor vi har levert gratis spillfestivaler for hele familien i to somre nå, har jeg møtt minoriteter som ikke har spillutstyr hjemme, nerder som ennå ikke har funnet sin plass i fellesskapet, og unge som grunnet ulike utfordringer har spill som en av de beste mulighetene til sosial omgang. I forbindelse med spillklubben vår Gaming akademiet som vi har kjørt gratis hver søndag siden oktober, har vi fått flere rørende tilbakemeldinger. En av dem var en takkemail fra en mor som aldri hadde sett en så glad gutt, og som endelig hadde funnet et tilbud som passet for ham. Slike er det mange av der ute. En gutt valgte å feire bursdagen sin hos oss, og gjorde oss veldig stolte. Så har vi også blitt satt på plass av en supersmart tiåring som stadig nitpicker på faktakunnskaper om spill og data fra 30 år før hans fødsel. Litt ydmykende, kanskje sunt, helt sikkert ekte. Disse barna er ekte, og det gjør det umulig å ikke bry seg. Det er faktisk så mye ekte takknemlighet, sjel og energi involvert, at spillformidling er ikke lenger noe jeg bare gjør for andre. Det er noe jeg gjør fordi det gjør meg til et bedre menneske. Du vokser på det, du kan leve på det, og derfor, selv om jeg har lovet kona å ikke gi bort alle søndagene våre en gang til, går det nok mot en form for fortsettelse.
Årets regnskap og utsikter for neste år
Bibliogames har fått sine første 500 følgere, etter snart to år i drift. Likevel føles det som at det er nå eventyret skal starte. Stadig flere ønsker å inngå regelmessige samarbeid, og med overskuddet fra disse samarbeidene vil vi bidra til å gi enda flere unge en god oppvekst, med konstruktive spillvaner og et sosialt, kreativt og lærerikt spilltilbud der de bor. I året som kommer skal vi besøke nye steder. Vi skal danne nye relasjoner, og bruke sosiale arrangement til å støtte nye spillere og formidlerspirer på hver sin vei. Avslutningsvis vil jeg oppsummere noen av de tingene vi har kunnet levere gratis takket være deres midler, og bare igjen takke alle sammen for tilliten.
Takket være norske bibliotek, skoler, vår rause gavegiver Sparebankstiftelsen DNB, og andre i det offentlige har vi kunnet:
– Besøke sykehus med arrangement og gaver til syke barn
– Gi spillopplevelser og mat til fattige skolebarn i Filippinene
– Arrangere GamingUka18 og GamingHelg19 – Oslos eneste gratis spillfestivaler for hele familien
– Synliggjøre spill i bibliotek for politikere, og på samlinger som Spillexpo og Treffpunkt
– Være erfaringsplattform for nye formidlere (13 medlemmer)
– Holde kurs for bibliotekarstudenter
– Ta med unge spillere fra Oslo på sosiale aktiviteter
– Besøke andre formidlingsarenaer og dele inspirasjon
– Aldri si nei til et bibliotek, og levere arrangement til lånere langt ute i distriktene
– Anmelde og gi formidlingstips til norske spill fra innkjøpsordningen
